av Jon Dale Diktet er skriven av Jon Dale (1921-2004), oppvaksen i Dalsbygda i Norddal. Det står i boka "Årringar" som kom ut i 1991. Forfattaren tek oss med attende i tid, til då jektene var viktige for bygdene her inne.

Av Eystein Hjelme Etter at Torbjørn Osvik, Ove Johan Hansen og Eystein Hjelme vart bedne om å skrive litt om jekter og jektebygging i indre Storfjorden, så viste dette seg fort å verte vanskeleg, sidan det meste er gått i gløymeboka. Trudde vi, men så viste det seg at utruleg mykje av både soger og ting var teke vare på rundt om i bygdene.

I 1563 var det registrert 34 jekteeiere/jekteførere og noen av disse kom også fra Storfjordområdet.

Fjorden var viktigste "allfarvegen", og en eller flere båter fantes på alle garder. Langs fjøra stod naustradene tett i alle bygdelag langs Storfjorden. Båtfrakt av varer inn og ut fjorden må ha foregått så lenge det har bodd folk i fjordbygdene. Utenbygds varehandel foregikk med båter og jekter.

Sunnmørsjektene gikk enten til Trondheim (Trandem) eller til Bergen (Bjørgvin), og det skiftet fra bygd til bygd. Det hadde kanskje å gjøre med gamle innarbeidede kundeforhold å gjøre mellom jekteskippere/eiere og kjøpmenn i de to byene. De som hadde bondeprodukter dro gjerne til Trondheim, mens husflid, fisk og slike ting gikk til Bergen. Indre Sunnmøre reiste mest til Trondheim, mens ytre strøk reiste mest til Bergeen

Knut Maaseide Det var en betydelig jektetrafikk på Storfjorden også på 1700-tallet, men det dabbet av på slutten av hundreåret, viser denne oversikten som Knut Maaseide har laget.

Fra så godt som alle fjordbygdene var det jektetrafikk utover på 1800-tallet, og det ble også bygd jekter fram til 1840-årene. Men i løpet av 1800-tallet ble jektene utkonkurrert av jaktene som var sneseilere og kunne krysse mot vinden.

Kjølås-jekta "Flora" var bygd i Kjølås-vika på Stranda tidleg i 1840-åra. Ein jektekyndig bygningamann var innleigd til hjelpe dei fire eigarane til å bygge jekta, som vart ein av dei største i fjorden.